127 innlegg. 4634 følgere. 3 år arbeid og passion. Alt ble slettet på noen få minutter.
Ingen hjelp eller svar fra Instagram og deres hjelpesenter. Der ble jeg kastet rundt i sirkel i en Kafka-lignende prosess. Personvernavdelingen til Meta (som eier Instagram), mente hackingen ikke var en personvernsak, og henviste meg til Instagram.
Forstår ikke hvordan hackerne kan slippe så lett unna.
Derfor er jeg hjertekunst
I etterkant sitter jeg igjen med en følelse av maktesløshet og tristhet. Hjerteknust på grunn av det tapte innholdet og alle følgerne jeg hadde jobbet så hardt med å bygge opp. Hjerteknust fordi hackerne blir stadig mer sofistikerte, angrepene flere, og på ett eller annet tidspunkt er det stor fare for at de treffer oss i et sårbart øyeblikk. Hjerteknust på grunn av enkeltindividets maktesløshet i møte med de globale mediegigantene. Hjerteknust på grunn av Datatilsynets, Politiets og myndighetenes manglende håndhevingsmuligheter til å ivareta innbyggernes personvern. Hvor ble det av GDPR? Hvilke virkemidler har egentlig myndighetene til å forfølge tyveri av brukergenerert innhold på sosiale medieplattformer? Hvor lovløst er det egentlig?
Hvordan kan vi på best mulig vis forberede oss selv og barna våre på stadig mer utspekulerte nett-angrep?
Shady personvern
Vi betaler en høy pris i form av å gi bort persondata for å bruke Instagram gratis. De fleste av oss verken leser eller forstår samtykkeerklæringen vi signerer på når vi oppretter en brukerkonto. Vi er Instagrams leietakere: De gir oss tilgang til nettverk og teknologi, vi fyller det med innhold. Hvem eier innholdet?
Sunn plattformskepsis
Du eier ikke Instagramkontoen din selv. Du legger ut bilder og tekst, som Instagram tjener penger på. Jeg trodde det var mine bilder, tekst og videoer. Men da alt forsvant, svarte Meta sin Personvernavdeling at dette ikke var en personvernsak og henviste meg til Instagram sitt hjelpesenter.
Hvem definerer egentlig datautvekslingsavtalene mellom Meta (Instagrams morselskap), EU og USA? Er det juridiske 100 % avklart?
Dette har jeg lært
Først og fremst er jeg blitt oppmerksom på hvor sårbare vi er i møte med de globale mediegigantene. Jeg har alltid hatt en sunn skepsis til innholdet jeg deler. Nå er jeg også blitt skeptisk til sikkerheten og rettighetene til innholdet vi alle deler. For hvis myndighetene ikke har de nødvendige rammevilkårene for å håndheve innbyggernes og bedrifters rettigheter i møte med de globale mediegigantene, og sendrektigheten i å få det juridiske avtaleverket på plass går for tregt, hva skjer da?
Hvordan greide hackerne å lure meg?
Dette spørsmålet har jeg stilt meg selv utallige ganger. Jeg hadde to-trinns verifikasjon, det strengest du kan ha på Instagram. En e-post som jeg kun brukte til Instagram. Allikevel ble jeg lurt til å klikke på en link. ALDRI, ALDRI klikk på linker uten at du er 200 % sikker på at avsenderen er reell og trygg.
Forstår ikke hvordan hackerne kan slippe så lett unna
Jeg anmeldte hackingen av min Instagram-konto til Politiet og var i kontakt med Datatilsynet samt slettmeg.no. Samtlige steder ble jeg mottatt på profesjonelt vis, med respekt og stor forståelse for det immaterielle tapet. Samtlige instanser påpekte samtidig at det trolig var lite de kunne gjøre. «Håper det løser seg». Problemstillingen var dessverre ikke uvanlig. Kommer våre myndigheter, som skal beskytte oss, for kort i møte med de globale mediegigantene? Er det egentlig noen myndigheter som kan etterforske den konstante strømmen av hackerangrep på tvers av nasjonale grenser?
En dråpe i havet
Jeg er en dråpe i Instagrams brukergenererte innholdshav. Instagram tjener penger på slike som deg og meg. Men hacking av deg og meg er en voksende svulst som på sikt kan true Instagrams livsgrunnlag. Så jeg håper og tror at de jobber i kulissene med å stoppe hackerne.
Hackingen av min instagramkonto <urbansubstans.no> er en dråpe i havet. Selvom jeg er hjerteknust etter hackingen og Instagrams ignorering, så slår jeg ikke opp. Jeg må innrømme at jeg elsker kanalens visuelle og kommunikative kvaliteter, brukervennlighet, rekkevidde og umiddelbare responsmulighet. Og jeg elsker å skrive, ta bilder og den umiddelbare responsen fra følgere. Jeg elsker formatet til Instagram. Så jeg begynner på nytt med ny Instagram-konto som skal hete <urbansubstans>. 0 følgere. 0 posts. Men én lærepenge rikere.