Leiv Eiriksson kom ut av kurs og oppdaget til Vinland. Nå er Norge i ferd med å bli et nytt vinland
For 20 år siden ville enhver snakk om norsk vinproduksjon blitt betraktet som en god spøk, men nå er det blitt alvor. Anne Enggrav dyrket Norges første riesling vingård i 2008, i hagen til sine foreldre i Kristiansand. Hun sier dette er sensasjonelt, både fordi det flytter grensene for hvor det er mulig å dyrke vin, og fordi det er et flytende bevis på klimaendringene. Anne er ikke alene, i dag er det flere pionerer som satser på druedyrking og vinproduksjon i Norge. Om 50 år tror man klima i Skandinavia vil være som i Nord-Frankrike, og at klassiske vinområder som Bordeaux og Champagne vil være for varme til å produsere vin av samme karakter som i dag. Blir Norden et nytt vinområde?
Et barometer på miljøendringene
Foreløpig er det pionerer som Anne som driver utviklingen fremover. Det hele startet som en spøk, da Anne jobbet hos den tyske vinprodusenten Weingut Keller. Etter hvert gikk de fra spøk til alvor. Keller sendte tre lærlinger til Kristiansand og i løpet av en uke ryddet de grunnen og plantet stiklinger av riesling og frühburgunder (en pinot noir klone) fra Keller sin vingård i den vestvendte hagen til Annes foreldre. Keller så på eksperimentet som et barometer på miljøendringene, ”The Wake-Up-Wine”, som han kalte det. Wall Street Journal sendte en journalist til Kristiansand i 2018 for å skrive om den lille norske vingården. Vinlegenden Jancis Robinson har også skrevet en artikkel om den, og det skapte overskrifter i tyske aviser. Så sensasjonelt er det!
2018 – en god, norsk årgang
Sommeren 2018 var varm og sesongen lang, slik vi sjelden ser i Norge. Det magiske skjer, druene modnes! 13. oktober 2018 høstet Anne 9 liter druemost som ble vinifisert og tappet på flaske under egen etikett med navnet ”Enggravs Hage”. Målet var egentlig å lage en riesling med noe restsødme i kabinett-stil, men gjæren spiste opp alt sukkeret under gjæringsprosessen og resultatet ble en knusktørr riesling med skyhøy syre. Keller laget også en vin av mosten under egen etikett merket ”Familie Keller. Enggravs Hage”.
2019 – dårlig årgang, mosten ble eksklusiv verjus
2019 sesongen var ikke like god, druene ble ikke modne. Druene inneholdt ikke nok sukker til å kunne lage vin. Verjus (fra fransk, grønn saft) er saften man får når man presser umodne druekart. Da får man en veske med veldig høye fruktsyre (ikke eddiksyre), noe sødme og masse frukt. Denne donerte hun til Under Restaurant. Per august 2020 ser det ut til at Anne kommer til å lage mer av den eksklusive verjusen.
Økologisk og ”frittgående” norsk vin
Vinavl i Norge er kun mulig med robuste druer som modnes tidlig og som trives i et kjølig, norsk klima. Til Norges fordel hører lange sommerdager og lyse netter, som gir langsom modning. Men dersom det blir en normal, kald sommer, så vil druene allikevel ikke modnes. Druetypene som er mest brukt i Norge er derfor hybrider og klimatilpassede druer som er resistente mot kulde, sopp og meldugg. Den ukjente druen solaris er mest brukt. Tøffe druer gjør det også lettere å drive mest mulig økologisk. Kjølig klima gir høy syre. Så kanskje den norske vinstilen vil være økologiske og ”frittgående” viner med flott syre?
Fra vinhage til vingård
Til daglig jobber Anne i Vinmonopolet, du har kanskje hørt henne i Vinmonopolets podcast. Drømmen er en dag å kunne leve av vindyrking i Norge. Men da trenger hun en større vingård enn hagen til sine foreldre. I kombinasjon med varmere somre, så er det ingen umulighet at vi etter hvert vil se Anne Enggravs navn bevege seg fra Vinmonopolets podcast til butikkhyllene.
Les mer om produksjon av vin i Norge.
Lytt til Vinmonopolets podcast og episoden om nordisk vinproduksjon.
