Kræsjkurs i vinsmaking

Synes du rødvin lukter rødvin? Mister du motet når du åpner vinkartet på restaurant? Ender du alltid opp med å kjøpe samme pappvin? Du er ikke alene. Med noen enkle triks kan du lære å analysere vin – og aldri mere si at rødvin lukter rødvin.

Har du en vin? Før du leser videre, gå og hent deg et glass

Lukt er den viktigste sansen når det kommer til vin. Alle kan trene opp smaksminnet. Det som skal til er fokus på lukt og smak og å prøve å sette ord på hva du lukter og smaker:

1. LUKT
2. SMAK
3. BRUK HODET

La meg hjelpe deg. Rull glasset rundt et par ganger. Stikk nesen langt nedi glasset. Hva lukter du? Røde eller mørke frukter, grønne aromaer, krydder, vanilje, tobakk eller lær? Prøv å sette ord på det du lukter. Hvilke assosiasjoner får du? Det er ingen riktige eller gale svar.

Ta deg en slurk, rull vinen rundt i munnen før du svelger. Hva kjenner du?

Vinens syv elementer

1. Sødme: Er knyttet til fruktaromaer. Kjenner du grønne epler, sitron, moreller eller plommer? Må ikke forveksles med søt. En knusktørr hvitvin kan ha mye sødme selvom den ikke inneholder ett gram sukker. Tørre rieslinger for eksempel. Mens mange rødviner på kartong kan inneholde mye sukker uten at du tenker over det. Høyt sukkerinnhold er en god kamuflasje på dårlig vin. Det billigste trikset i boken. Svært utbredt blant pappvin.
2. Eik: Både hvitvin og rødvin kan lagres på eikefat. Jo nyere eikefat, jo mer aroma avgir eiken til vinen. Hvitvin får typisk aroma av vanilje, krydder, karamell. I de fyldige, hvitvinene fra Burgund i Frankrike er eiken et vesentlig element. I rødvin kan du gjenkjenne eiken som lukten av tobakk, vanilje, krydder, espresso. I spanske viner fra Rioja er eiken svært fremtredende.
3. Umami: Kjøttaktig aroma som det er mye av i sopp, tomater og, ja – nettopp kjøtt. Syrah fra Nord-Rhône vil lukte bacon eller rått kjøtt. Og passer perfekt til vilt.
4. Salt: Henger sammen med mineralitet og jordsmonn, gjør deg tørst etter en slurk til! Chablis for eksempel, kommer fra kalkrikt jordsmonn som gir mineralske viner med salt ettersmak. Perfekt til sjømat.
5. Syre: Høy syre vil få munnen din til å produsere spytt. Kjenn etter – får du mye spytt i munnen når du tar deg en slurk? Lav syre vil ofte gjøre at vinen oppleves dvask og tam. Som cola uten kullsyre.
6. Tanniner: Skraper proteinene av tungen din og gjør deg tørr i munnen. Som å tygge på en tepose eller druesten. Kjenn etter – ruller du automatisk tungen rundt i munnen etter at du har tatt en slurk? I så fall er det stor sannsynlighet for at du drikker en rødvin med mye tanniner.
7. Alkohol: Høy alkohol gir kropp og muskler til vinen. Men dersom vinen mangler struktur blir det som en vin på steroider. Lav alkohol gjør vinen lettbent og krever mer av vinen for at den ikke skal bli kort og kjedelig. Å kunstig øke alkoholnivået på en vin er som å kjøpe seg billige poeng, eller fake det.

Dersom du er bevisst på å prøve å sette ord på hva du lukter og smaker, og etter hvert lærer å analysere vinen du har i glasset, vil du forstå hvorfor du foretrekker den ene vinen fremfor den andre. Og aldri mere si at rødvin lukter rødvin.

Foto: Unsplash