Hvorfor er det så stor prisforskjell på vin?

Den dyreste vinen på Vinmonpolet koster 49.999 kroner for en halvflaske. Men nordmenn betaler i gjennomsnitt ca. 150 kroner for en flaske (0,75 cl) vin. Hvis man betaler dobbelt så mye, får man da en vin som er dobbelt så god? Hva er sammenhengen mellom pris og kvalitet, og hvordan kan det ha seg at enkelte viner koster flere titalls tusen kroner? 

Den dyreste vinen på Vinmonpolet

..er en halvflaske tysk dessertvin med 250 gram sukker og 6 % alkohol. At det går hele 17,5 kg druer (vanligvis gir 1 kg druer 1 liter vin) for å produsere 37,5 cl av Egon Müller Scharzhofberger Riesling Trockenbeerenauslese 2017, er bare en liten del av forklaringen på prisen 49.999 kroner. Skøyen Vinmonopol har ni flasker av den eksklusive dessertvinen på hyllen, samtlige har stått der siden nyttår 2020.

Nordmenn elsker pappvin

Cirka 60 % av den vinen nordmenn kjøper på Vinmonopolet er pappvin. Omregnet til 0,75 cl flasker så betaler vi i snitt 153 kroner for en flaske rødvin, 144 kroner for hvitvin, 137 kroner for rosévin og 158 kroner for musserende. 

Det er særlig de såkalte «hyttepolene» og «bilpolene» på vei til hytta, som selger mest pappvin. Pappvin er minst populær i sentrumsbutikkene i de store byene, der kundene i liten grand bruker bil og derfor kjøper mindre kvanta, og på vestkantbutikkene (i sosiologisk forstand) hvor folk har høy inntekt og dermed større mulighet til å kjøpe premium vin.

Er en vin som er dobbelt så dyr, dobbelt så god? Det enkle svaret er NEI. Så hvordan kan man forsvare å betale flere tusen kroner for en flaske vin? Kvalitet og pris følger en logisk linje. Denne listen kan gi deg en bedre forståelse for hvordan vin generelt prises:

Hva er kvalitet i vin?

• Individualitet: Uttrykker vinen et unik geografisk område eller årgang? Smaker den som mange andre viner eller er den spesiell?
• Kompleksitet: Hvor mange aromaer finner man i vinen? Enkle viner har få aromaer i lukt og smak. Jo flere aromaer man kan gjenkjenne, slik som krydder, lær, tobakk, jord, stein, sopp, petroleum, gjærbakst, høstløv, jo mer kompleks er vinen. 
• Intensitet: Er lukten av vinen sterk eller svak? Vinens intensitet er som volum på musikk.  
• Lengde: Sitter vinen lenge i munnen etter at du har svelget, eller forsvinner den raskt? Lang ettersmak er et kvalitetstegn. 
• Balanse: Dette er et komplisert begrep og kan fremstå som litt abstrakt til å begynne med. Det er enklere å beskrive hvordan en ubalansert vin smaker: Jo, for mye syre og formelig etser i munnen. For lite syre gjør vinen «flat», den kan smake surt eller kvalmende søtt. For mye alkohol vil gi en brennende følelse i munnen. En velbalansert vin kjennes som fløyel. Da er syre, tanniner, sukker og alkohol i harmoni og balanse. 
• Typisitet: Representerer vinen de typiske smaksaromaene og druetypene i sitt område? Vin som har fått tildelt høy status i henhold til sitt lands og distrikts vinslovgivning, slik som DO i Frankrike eller DOC i Italia, kan ta høyere betalt.  

Andre prisdrivende faktorer

Det går en logisk linje mellom pris og kvalitet, men nøyaktig hvor er umulig å si. Det er store variasjoner og alltid mulig å gjøre gode kjøp. Hvilke objektive faktorer driver prisen på vin, fra vanlig konsumvin i nedre prisklasse til verdens dyreste viner?

• Lagringspotensial: De fleste viner er laget for å drikkes unge. Ergo blir prisen billigere. Men noen viner har syre- og tanninstruktur som gjør vinen bedre med alder, og dermed mer interessant for vinelskere og samlere. Vin som er blitt lagret, og som har fortsatt lagringspotensial, stiger i verdi.  
• Vinifikasjon: Noen vingårder gjør alt arbeidet for hånd. Andre investerer i kostbare maskiner og moderne vinifikasjonsmetoder. Har vinen ligget på kostbare eikefat? Store vingårder høster druene inn maskinelt og drar stordriftsfordeler ved høy produksjon. De valgene produsenten gjør i vinåkeren og i kjelleren, driver prisen opp eller ned.
• Årgangsvariasjoner: Kulde, frost, lite sol, sopp og brann ødelegger for veksten og kvaliteten på druene. Mens en god årgang kan øke etterspørselen og drive opp prisen, kan en liten årgang (forårsaket av frost eller brann) også drive opp prisen grunnet begrenset volum. 
• Yield: Med yield menes hvor mange drueklaser som vokser per ranke. Ofte er det lokale regler som bestemmer hvor høy avkastning vinbonden kan ha fra druerankene sine. Høy avkastning, det vil si mange druer per ranke, gir lavere kvalitet på druene. Men hvis vinbonden beskjærer og holder antall drueklaser per ranke lavt, så blir druene mer konsentrerte og får høyere kvalitet. Færre drueklaser gir lavere volum og høyere pris. 
• Branding: Et kjent område og vinhus kan ta seg bedre betalt enn en liten, ukjent produsent fra et undervurdert område.
• Mote og trender: Noen vinhus opparbeider seg eksepsjonell status og det blir rift om flaskene. Såkalte kultprodusenter i California, Syd-Spania og Champagne er eksempler på dette. En kultprodusent har gjerne vært tidlig ute med å definere en spesiell stil som mange andre siden er blitt inspirert av, eller har fått vinene sine inn på berømte restauranter. En annen trend er etterspørselen etter pinot noir: Den eksploderte i USA etter filmen Sideways, samtidig som ingen lenger ville drikke vin laget av merlot. 
• Arbeidskraft og finanskostnader: Kostnaden på arbeidskraft er ti ganger dyrere i USA enn i Argentina. Vingården kan ha tatt opp lån for investeringer i maskiner, bygninger og vinmark.
• Ratinger: Vin som har fått fotfeste i markedet, vil ofte stige i pris da produsenten eller importøren ser at de kan ta seg bedre betalt. Gode anmeldelser og poengsum fra anerkjente vinskribenter kan føre til at prisen på utvalgte viner stiger. Et velkjent eksempel er Robert Parker – når han ga en gitt vin en særlig høy score, gikk etterspørselen og prisen i taket. Etterhvert fikk Parkers forkjærlighet for store, kraftige og sødmefulle rødviner påvirkning på hvordan vinprodusentene laget vinene sine – mange la om til en vinstil i tråd med Parkers preferanser.  
• Berømte appellasjoner: Enkelte appellasjoner og geografiske områder oppnår spesiell status og stor etterspørsel. Disse områdene er ofte små, har spesielt jordsmonn og svært begrenset produksjon. Margaux, Cote Rôtie, Barolo, Chablis og Hermitage for eksempel. 
• Skatter, avgifter og valutakurs: I Norge har rimelig vin relativt sett høyere andel alkoholavgift sammenliknet med kostbar vin. Årsaken er at alkoholavgiften beregnes på vinens alkoholprosent, ikke på innkjøpsprisen fra produsenten. Det innebærer at for vin som inneholder 13 % alkohol, vil alkoholavgiften være lik enten vinens sluttpris er 150 kroner eller 750 kroner. Valutakurs påvirker også utsalgsprisen. Når kronekursen synker, så blir vinen dyrere for importørene og utsalgsprisen stiger.

Opplevelsen av pris og kvalitet vil variere fra person til person

Det er ikke slik at man får en dobbelt så god vin om man betaler dobbelt så mye. Men hvis man elsker en spesiell vinstil, så øker tilbøyeligheten til å betale mer for en flaske. Smak er personlig! Smak utvikles med alder og interesse, og kan trenes.

Det er uendelig mange viner å utforske. Jakten på den perfekte vin, uansett prisklasse, kan gi like mye glede i seg selv som å drikke selve vinen!

Kilder:

https://www.dagsavisen.no/demokraten/nyheter/folk-flest-kjoper-billig-vin-1.1447175

https://finansavisen.no/premium/vin/2020/01/03/7485104/ma-det-koste-mye-for-a-smake-godt

Foto: Unsplash