Musserende vin er i ferd med å bli Norges nye husholdningssaft. Vi drikker millionervis av liter prosecco, crémant og cava, men vi kjøper også nærmere 700.000 liter champagne i året fra Vinmonopolet. Det er mindre enn champagnetoppen i 2021, men likevel omkring 700 % mer enn i 2002, og tilsvarer ett stort glass per år på hver myndige. Eller mest sannsynlig flere bøtter i måneden på hver av oss som identifiserer oss med de <1 %.
Vi drikker mer, men drikker vi bedre?
Med 1.094 ulike champagner å velge mellom tilbyr Vinmonopolet verdens kanskje største utvalg. Norge er blitt et av verdens beste markeder for champagne, og vi blir tilgodesett med prestige cuvéer fra de mest eksklusive husene.
I takt med at offentlig sektor eser ut og vi har blitt mer arbeidsuføre, psykisk lidende og langtidssykemeldte, har vi altså utviklet andre ikke-konforme preferanser for påkostede livsstilsvalg, og en raffinert motstand mot borgerlige normer og nøysomhet.
Er det et tegn på god smak eller livstretthet? Er vi blitt connoisseurer av vin, eller connoisseurer av dekadense? For min erfaring som sommelier er at det i en blindsmaking er de færreste som greier å utpeke hvilken vin som koster 900 kr, 500 kr og 200 kroner, ei heller sette ord på hvorfor.
Likevel tror vi at vi liker en årgangsvin best – og vi er ikke først ute med å gjøre det
Årgangsvin er en romersk oppfinnelse. De oppdaget at vin som ble lagret utviklet seg i smak, og at man kunne oppnå høyere priser for lagret vin avhengig av årgang. Nøysomhet hadde vært en dyd som ble høyt verdsatt i de tidlige årene av den romerske republikken, men romernes mentalitet forandret seg i takt med økende velstand under keisertiden. Blant de rikeste romerne vokste det frem en forfengelig smak for det ekstravagante og unike, og årgangsvin ble en ettertraktet luksus.
121 f.Kr.-årgangen var visstnok eksepsjonell. Satirikeren Petronius beskrev en middag hos den nyrike Trimalchio, som ble fremstilt som vulgær for å servere denne dyre vinen til både slaver og gjester:
“Falernian of Opimius’s vintage, 100 years in bottle!” As we were poring over the labels Trimalchio clapped his hands and cried, “Ah me, so wine lives longer than miserable man. So let us be merry.”
Så hva bør vi drikke?
Vi trenger noe i glasset når vi skal reflektere over hvorfor Romerriket falt, eller hvorfor champagnesalget stuper under Regjeringen Støre. Som kjent påstår statsministeren at han foretrekker Jägermeister, selv om gutta på gølvet for lengst har gått over til bobler – hva synes vi er mer av en affektasjon?
Det er bare å lene seg uforskammet tilbake i designerstolen fra Expo Nova, heve ditt florlette Zalto Universal glasset og nyte en årgangschampagne. Du kanskje ikke vet å sette pris på smaken eller den vennlige prisen relativ til kvalitet, men la meg likevel anbefale disse deilig, gamle dråpene:
Boizel Grand Vintage 2002
Varenummer: 16486801
Kr 1 249,70 Bestillingsutvalget
LUKT: Vinterepler, nektar, sopp, overmodne jordbær, høstløv, hasselnøtter, tørkede blomster, ukesgamle liljer, croissant, bløte gule plommer, honning, salt kalkstein.
SMAK: Flott fylde og fascinerende kompleksitet som bare fortsetter å utvikle seg. Oksidert stil med dype undertoner og balanserende skarp syre. Sitter uendelig lenge. Meget pent priset.
Elodie D. Collection Secréte Millésime 1996
Varenummer: 14808801
Kr 999,90 Bestillingsutvalget
LUKT: Bruised apple, kaprifol, jasmin, brioche, mandel, tørket frukt, cognac, løv, sopp, skolekritt, østers, salt fjære.
SMAK: Konsentrert kompleksitet med pen balanse mellom de sødmefulle frukttonene og modne aromaene. Lang, moden ettersmak som runder av i røyk og salt havbunn. Sjeldent så moden champagne, 1995 vintage, legges ut til denne prisen. 1996 var en 10’er i årgangstabellene. 95’ var en 9’er.
Denne artikkelen er skrevet som gjesteinnlegg hos Kulturell Kapital by Cornelia Svedman. Cornelia er en av Norges fremste kunsteksperter, blant annet med fast spalte i D2, Dagens Næringsliv. Klikk her for å følge Cornelia Svedman. Anbefales!
